Loading...
Anerkjennende kommunikasjon2018-06-18T17:21:48+02:00

Anerkjennende kommunikasjon

Sunne Organisasjoner tar utgangspunkt i arbeidet til Marshall Rosenberg om anerkjennende kommunikasjon. På 60-tallet utformet Rosenberg det som idag kalles anerkjennende kommunikasjon, empatisk kommunikasjon eller ikkevoldskommunikasjon. Rosenberg så hvordan bebreidende og anklagende språk førte til en kommunikasjonsform der graden av empatisk kontakt reduseres, og var kilde til at konflikter eskalerte.

Anerkjennende kommunikasjon bygger på en grunnidé om at vi alle deler noen fellesmenneskelige behov, og at ubehagelige følelser kan oppstå når en eller flere av disse behovene ikke blir møtt. Det vi søker i vår omgang med andre er empatisk kontakt; anerkjennelse for våre underliggende behov. Dersom vi blir sinte eller lei oss fordi noen gjør noe (eller unnlater å gjøre noe), så er det fordi vi ønsker at vedkommende skal anerkjenne og ihensynta våre behov, ønsker, og perspektiver.

Anerkjennende kommunikasjon innebærer bl.a. å:

Skille mellom person og sak.
Beskrive den konkrete adferd som trigger følelser hos oss, fremfor å snakke generelt.
Kommunisere de følelsene som adferden trigger hos oss.
Formidle hva vi trenger – hvilke behov vi ønsker møtt.
Forespørre om noe konkret og gjennomførbar fremfor noe vagt og uspesifikt.
Lytte til motpartens følelser og behov.
Søke å utforme løsninger som ihensyntar begge parters underliggende behov.

Rosenberg skapte en kommunikasjonsmetode der man søker å formidle sine følelser og behov, for så å forespørre noe som er gjennomførbart for motarten. Våre kurs bygger i stor grad på Rosenberg’s arbeid.